Regn er en form for nedbør, og kan opptre i andre former som snø, sludd, slaps (på bakken), hagl og dugg. Regn opptrer når vanndråper faller mot jordoverflaten fra skyer. Ikke alt regn når jordoverflaten, da noe fordamper når det faller gjennom tørr luft.
Regn i naturen:
Regn har en stor rolle i vannets kretsløp, der fuktighet fra havet fordamper og kondenserer til skyer, for så å falle tilbake til jorden som nedbør, og til slutt renner tilbake igjen til havet via elver. En liten del av vanndampen i luften kommer også fra vegetasjon.
Regnmengden blir målt med en nedbørmåler, og vanligvis uttrykt i millimeter. Nedbøren blir målt i løpet av en tidsperiode, som regel 12 eller 24 timer (et nedbørdøgn). Dersom det kommer 1 mm regn på 1000 m2 tilsvarer det 1 m3 eller 1 tonn vann. 1 mm regn fordelt på en kvadratmeter er altså 1 liter vatn. I Norge blir nedbørmålerne tømt til faste tider hver dag og vidareformidlet til Meteorologisk Institutt. I tillegg har man automatiske nedbørmålere (Pluviometer) som registrerer nedbøren fortløpende.
Regndråper
Fallende regndråper blir ofte tegnet som en tåre — runde i bunnen og smalere på toppen — men dette er ikke riktig. Bare dråper som drypper fra et legeme er tåreformet i det de blir dannet. Små regndråper er nesten runde, mens større dråper er helt flate med samme form som en hamburger. Svært store regndråper har form som en fallskjerm. Philipp Lenard studerte formen på regndråper i 1898. Han fant ut at små regndråper (mindre enn 2 mm i diameter) var så godt som sfæriske, og jo større de ble (til omtrent 5 mm i diameter) jo flatere ble de. Ble de større enn 5 mm ble de ustabile og delte seg opp. I snitt er regndråper 1 til 2 mm i diameter. De største regndråpene som er registrert var så store som 10 mm. Det var i Brasil og på Marshalløyene i 2004. Dette ble forklart ved kondensasjon på store røykpartikler eller ved kollisjon mellom dråper i små områder med store mengder flytende vann.
Regndråper treffer bakken med sin terminalfart, som øker med dråpestørrelsen. I havnivå uten vind vil yr med dråpestørrelse på 0,5 mm ha en fart på omtrent 2 m/s, mens dråper på 5 mm har en fart på rundt 9 m/s.
Generelt har regn en pH like under 6. Dette kommer av at atmosfærisk karbondioksid blir løst opp i vanndråpene og danner små mengder med kullsyre, som senker pH-verdien. I enkelte ørkenområder kan støv i luften føre til kalsiumkarbonat i dråpene som nøytraliserer syren, slik at regndråpene kan bli nøytrale og til og med basiske. Regn med pH under 5,6 blir regnet som sur nedbør.
Av og til kan man merke at det regner kraftigere like etter et lynnedslag. Dette kommer av bipolaspektet i vannmolekylet. Det intense elektriske og magnestiske feltet som lynet genererer tvinger vannmolekylene i den nærliggende luften inn i rekker. Disse molekylene danner da tråder med vann, og når det elektriske og magnetiske feltet forsvinner, danner disse vanntrådene dråper som så faller som intenst regn. (Kilde: no.wikipedia.org)
